Bruene over Nitelva i Nittedal

Stort sett farer vi fort over dem, legger kanskje ikke merke til dem, bruene som binder bygda vår sammen.

Spenningsby bru, tegnet av Halvor Gundersen, før brua falt sammen under trykket av jordmasser og tung trafikk.

Nittedal strekker seg ut i nord-sør retning og deles på langs av elva, som endrer navn fra Hakadalselva til Nitelva litt sønnafor Strøm bru. Eiendoms-skillene mellom gårdene følger elven og minner oss om hvordan ferdsel og økonomske forhold påvirkes av selv en snill, liten bygdeelv.

kart bru strek rodBruene er viktige for lokal ferdsel i bygda, så vel som for dem som er på gjennomreise. Dessuten er det ikke bare elva i dalbunnen som skal forseres. Jernbane og veier skal krysse sideelver og bekker, som renner ned gjennom de skogkledde åssidene.

Den Bergenske Kongevei gjennom Nittedal

Etter at det på slutten av 1700- tallet oppsto et stadig større behov for kjørbare veier for å få utnyttet ressurser fra bergverk og skogbruk, ble ”Bergensveien” bygget i årene rundt 1800. Disse ”riksveiene” - kalt Kongeveier – ble prioritert, og det ble ofte satt inn militære mannskaper i veibyggingen. Kongeveien ble anlagt i perioden 1798-1804, fra Grorud via Skytta, videre langs østsiden av dalen frem til Rotnes, der veien krysset elva via Rotnes bru (tidl. Haug bru). Denne brua var opprinnelig ei trebru som hvilte på steinpillarer. Landkar og pillarene er originale. Fra Rotnes bru gikk traséen på østsiden av elven videre nordover. Reisende fra Romerike knyttet seg på til Den Bergenske Kongevei via Slattum sund, der ferjemannen bodde i Dalstuen (nå Holmerud gård)

Tverrgående forbindelser over elva var viktige og krevde at det ble investert i kostbare bruforbindelser. Etter at den nye Hadelandsveien (Nyveien eller Hadelandchausseen, ble den også kalt) kom i 1872, ble nye bruforbindelser nødvendige. Jernbanen skulle også frem. Det måtte bygges veibruer, jernbanebruer og jernbane-overganger.

Nedenfor viser vi bilder av noen bruer i dalen. Enkelte er vakre byggverk som vi bør bevare. Andre er mer funksjonelle enn vakre. Noen har mistet sin oppgave og står igjen som et minne om tider som har vært. Alle har sin historie.
 
Åros bru
Ligger ved kommunens sørgrense. Første bruforbindelse her kom i 1887. Brua på bildet stod ferdig i 2001.

Aas bru

Gamle og nye Slattum bru
Biltrafikk krevde større veier og bredere bruer. Gamle Slattum bru stod ferdig i 1923. I 1972 ble den erstattet av Nye Slattum bru, som nå er bindeleddet over elva for fylkesvei 401.

slattum bru

Smedstubrua over Slattum sund
Bruforbindelse fra 1862. Gamlebrua ble ombygget og fornyet mange ganger, men måtte i 2002 erstattes av en ny kommunal bru.

Smesstubrua

Gaustad bru
En såkalt Baileybru, en prefabrikert engelsk fagverksbru, som benyttes av Forsvaret og Vegvesenet som beredskapsbru. Bekostet av kommunen i år 2000, etter at den gamle brua ikke lenger var brukelig.

Gaustad bru

Detalj fra Rotnesbrua (Haug bru)
Første bruforbindelse her kom 1801 (i forbindelse med byggingen av Den Bergenske Kongevei).   Legg merke til det originale landkaret utført som en grovt tilhugget hvelvkonstruksjon.

Rotnesbru

Strøm bru
Spinkel bru over elva der den like etter skifter navn fra Hakadalselva til Nitelva. Nåværende bru er bygget i 1934. Bruforbindelse her går tilbake til 1870-årene. Nordre Strøm gård ses i bakgrunnen.

strombru

Sagstubrua
Bygget i 1870 i forbindelse med ny Hadelandsvei, originale brukar. Jernbjelker fra 1920 (opprinnelig trebru). ”Nybrua” over nåværende riksvei ble bygget i 1964.

Sagstue bro

Kapelsrudbrua
Fint tilhugget hvelvbru over Vesle-elva i Hakadal. Bygget i 1888 som en utbedring av Hadelandsveien.

Kapelsrud bru

Spenningsbybrua
Ble bygget i 1804, og var en av Akershus eldste steinhvelvbruer inntil den falt sammen under trykket fra overliggende veimasser og trafikk. Fylket hadde ikke råd til å restaurere. Erstattet av kulvert og pyntet med stein fra den gamle brua.

Spenningsbybrua
 
”Waals Minne” - steinhvelvbru over Ela
Hvelvbrua ble kalt Waals Minne fordi den ble bygd i 1930-åra som nødsarbeid mens Henrik Waal var ordfører. Formannen het Gustav Larsen. Han var profesjonell steinhogger og hadde arbeidet for Gustav Vigeland.

Waals Minne

Nedlagt jernbaneovergang
Jernbaneovergangen ledet opp til gården Burås, som siste del av en allé. Revet etter at jernbanen fikk elektrisk drift tidlig på 1960-tallet. Alléen er også for lengst borte.

Buraas

 
Kilder:
Brosjyre, Den Bergenske Kongevei, utgitt i 1997 av Nittedal kommune.
Artikkel av Per Ruud om Bruene over Nitelva. Nittedalsguiden.

Om oss

Nittedalsporten.no er utviklet og drives på fritiden av  Håkon Røvang.

Sidene er laget for å vise det komplette tilbud som finnes i Nittedal både innen næringsliv, frivillig arbeid, kultur, kirke,  friluftsliv, idrett, barnehager og skoler.

Det fokuseres spesielt sterkt på historisk stoff, friluftsliv og severdigheter i bygda.

Du er her: Hjem Nittedal Kommuneinfo Bruene over Nitelva i Nittedal