Hva betyr stedsnavnene i Nittedal og Hakadal

Oversiktskart

Her finner du oversikt over mange av stedsnavnene i Nittedal, hva de betyr og hvordan de har oppstått. Oversikten er noe mangelfull.

Nittedal
Dalen fikk navn etter elva Nitja som nå heter Nitelva. Nitjudalr sa de på gammelnorsk. (Nittedal kan også komme av navnet Nit'ta, Net'ta og Nykjua som betyr nær utløpet.) Første forklaring er dog den mest sannsynlige og er den som betraktes som den rette.

Hakadal
Snorre forklarer Hakadal-navnet slik:
Det var der Harald Hårfagre vant over og drepte Hake Gandalvson. Etter det ble stedet kalt Hakadalr. Trolig er dette et opphavssagn.
Mer sannsynlig er det at bygda har fått navn etter en mer lokal Hake.

Rotnes
Navnet Rotnes har tidligere vært utalt Røtnes, uttalen ble brukt helt til relativt nylig, gamle bygdefolk født før 1900 brukte i sin dagligtale denne formen.
De eldste bevarte skriftformene er Rottnes (1557), Rottnis (1594), Røttnes (1617), Rotnes (1665).

Navnet kommer sannsynligvis fra fossen, etter det gammelnorske ordet rjota som betyr falle ut, bære fram, brumme, gyve, fyke. Dette passer godt på fossen i Nitelva. Den må ha synes godt for de første som ryddet jord her.

Gården på stedet, Rotnes Bruk, ble trolig ryddet i eldre jernalder. Den ble ikke lagt øde under Svartedauen, og har aldri vært delt. Men et stort antall tomter har blitt solgt etter at jernbanen kom.

Rotnes er et tettsted beliggende midt i Nittedal ved Nitelva langs riksvei 4 og Nittedal Stasjon på Gjøvikbanen.

Tøyen
Tøyen, gammelnorsk preposisjon på "af todini" fra ca 1400 som betyr den fruktbare eller velgjødsla enga. Navnet benyttes også på bydel i Oslo og i Aurskog Høland.

Bjertnes
Bjertnes (betyr Bjørneneset)

Nitelva
Nitelva fikk opprinnelig navnet Nitja og den kom fra Nitjusjor (også kalt Nittesjøen, nå Harestuvannet).
Det er litt usikkert hva dette navnet betyr, men det kan ha sammenheng med det gamle ordet net, i betydningen fiskegarn.
Det kan også komme fra et gammelt verb "hnita", som betydde støte sammen (f.eks bølger som støter sammen).
 
Skøyen
Skøyen het på gammelnorsk Skaadin fra i slutten av 1500-tallet.
Det kan være at skand betydde kant. Da betyr Skøyen enga ved kanten, dvs. kanten av et grunt vann som senere er grodd igjen til måsa.

Lønnsvoll
Lønnsvoll (Loemshvall/Læheimshvall som betyr mildt vær (lf) og rund høyde (hvall).

Årås
Årås, gammelnorsk Aros betyr elveos.

Hagan
Gammelnorsk etter hagi, den opprinnelige betydningen var inngjerdet jordstykke.
Navnet brukes er et vanlig norsk gårdsnavn som finnes i mange former som hage, hagje, haga, håga m. flere.

Gjelleråsen
Navnet Gjelleråsen har ingen sikker forklaring, men kan ha sammenheng med Gjóleið, som til ca. 1400 var navn på Skedsmo vest for Leira, antakelig av gjól, 'gjel, innhugg i terrenget'.

Det kan også komme av verbet gjalla, 'lyde', her om 'ekko'.

Slattum
De første menneskene som slo seg ned i dalen på Dal ved Nittedal kirke for omlag 3000 år siden, drev et enkelt åkerbruk med ard og spade.
Husdyra beitet nok mest i skogen.

Navnet Slattum er et minne om forsankingen på Dal. Det kommer av slattr, slåtteland, og heimr, bosted. Da det ble gard her, kalte de den Slåttegarden.

Skyset og Steinset
Endelsen -set betød på gammelnorsk bosted.

Vi har to set-garder:

Skyset etter delebekken mot Ås som het Skytra, dvs. den som skyter eller kaster seg fram.
Steinset skal ha vært en gard ved Skøyen.

Døli
Døli, gammelnorsk Dolin, eldre Dalvin, betyr enga i dalen.

Glosli
Glosli betyr den lyse lia.

Elnes
Elnes betyr på neset ved elva Ela.

Burås
Burås betyr åsen med det vesle huset (bua).

Kongsskog
Kongskog tilsvarer Kongsvangr på gammelnorsk.

Ramstad, Gaustad, Løvstad
Tre gårdsnavn i Nittedal ender på -stad:

Gaustad på gammelnorsk Gaustadir, dvs. Gaute sitt sted.
Ramstad på gammelnorsk Hrafnstadir, dvs. Ravn sitt sted.
Løvstad etter navnet Ljot eller Lodve.

Kjul
Kjul er etter gammelnorsk kjoll, dvs. kjøl, avlangt høydedrag.
Det kan jo passe godt.

Glittre
Navnet Glittre er nylaget i begynnelsen av forrige århundre etter at gården ble skilt ut fra Søstua Kirkeby.


Stedsnavn oppkalt etter naturen

Mange grender har fått navn etter det som særmerker naturen på stedet.
Over en tredjedel av gardsnavnene i Nittedal er usammensatte naturnavn:

Dal
Ås (en gård i Nittedal og en i Hakadal)
Li
Hauger (en gard i østre og en i vestre del av søndre Nittedal)
Kjul (gammelnorsk kjoll, dvs. kjøl, avlangt høydedrag)
Rus (muligens røys, steinhaug)
Ask (etter treslaget)
Haug
Holm (gammelnorsk Holmi, dvs. liten haug på flatt land)
Strøm
Nes
Myrer
Berg
Mork (morkskog)

Stedsnavn med -by i endelsen

Byr betød gard eller hus på gammelnorsk. Disse gardsnavnene er satt sammen med by (byr):
Nordby
Østby
Åneby gammelnorsk Arnabyr, Arne sin gard) ca 1400.
Nøkleby (gammelnorsk Myklabyr, den store garden, kanskje den største delen av en eldre, delt gard)
Kirkeby (garden ved kirken er eldre enn kristendommen, kanskje har den hatt By i eldre tider)
Spenningsby (uforklart, kanskje etter den buen, spenningen, Kasbekken gjør)   

 

Stedsnavn med -rud i endelsen

Rud betød rydning på gammelnorsk.
Vi har flere rud-garder:


Markerud dvs. skogrydningen
Bliksrud muligens etter det gammelnorske mannsnavnet Blikr
Kappelsrud trolig etter et kapell for arbeiderne ved jernverket i Hakadal før Hakadal kirke ble bygget rundt 1600. I gammel tid har det siste navnet vært et annet, muligens Ulfsrud eller Ormsnes, som vi ikke har klart å stedfeste.
Hellerud kan være Helgarud, dvs. Helge sin rydning.

 

Kilder: Norsk Stadnamnleksikon, Nittedal kommune, Wikipedia, Store norske leksikon, Rotnes Bruk

 

Om oss

Nittedalsporten.no er utviklet og drives på fritiden av  Håkon Røvang.

Sidene er laget for å vise det komplette tilbud som finnes i Nittedal både innen næringsliv, frivillig arbeid, kultur, kirke,  friluftsliv, idrett, barnehager og skoler.

Det fokuseres spesielt sterkt på historisk stoff, friluftsliv og severdigheter i bygda.

Du er her: Hjem Hva betyr stedsnavnene