Skogfinnene i Lillomarka

sorskogen 1950

Sørskogen, ca 1950

Finnskogen er jo et område øst for Glomma og nord for Kongs­vinger, men gamle finneboplasser finnes også i andre skogsom­råder på Østlandet, så også i Lillomarka. Som perler på en snor ligger de langs Den Gamle Hadelandsvei, den eldgamle ferd­selsåren mellom Hadeland og fjordbunnen innerst i Viken. Vel og merke har den aldri vært noen vei i vanlig forstand, men en god gang- og ridesti.

Regnet nordfra finner vi Burås og Sinober eller Fautevangen. Videre Nordskogen og Sørskogen. Om Lilloseter eller Kjulsetra, som den tidligere ble kalt, er ryddet av etterkommere av finner er mer usikkert, men utenkelig er det ikke. Alle plassene ligger i Nit­tedal kommune, og noen fortsatt bebygget og delvis bebodd. Helt sør i denne kjeden, i den gamle gårdsskogen til Disen, finnes også Badstubråten som nå knapt nok er et navn, men som tyder på at det også her kan ha vært en finneboplass en gang i tiden.

Det er Finn Geiran som i 2009 laget en flott artikkel om dette i "på vakt og jakt nr 4.

Du kan lese hele artikkelen samt se fine bilder i Pdf-filen under:

Vedlegg:
Last ned denne filen (skogfinnene.pdf)Skogfinnene i Lillomarka[ ]622 kB

Dam kafé og selskapslokaler

Her er bilder fra Dam kafé opp gjennom tidene:

dam1

 

dam2

Her er bilde av Dam Kafe tatt i 1981 av Brit Andreassen

dam kafe foto 1981 brit andreassen

 

Bygdebøker på biblioteket

P1050181

På Nittedal bibliotek finnes mye lokal litteratur. Her kan du blant annet finne:

* Bygdeboka - Gårds- og slektshistorie - B. Kirkeby Bind 1 Nittedal - Bind 2 Hakadal
* Nittedal og Hakadal gjennomtidene - B. Kirkeby
* Nittedal kommune i 150 år - T. Christophersen
* Det eldre Akershus - A. Engseth
* Naturgrunnlaget i Nittedal - 0. Prestvik
* Nittedal og Hakadal bondelag 1882-1982 - T. Christophersen
* Verneverdige kulturminner og kulturhistoriske miljøer - Miljøverndep.
* Gamle hus i Nittedal - Miljøverndep.
* Nordmarksfolk. Plasser og slekt gjennom 300 år - E.C.I Aabel
* Nordmarka og Nordmarksgodsets historie O.L. Lange
* Hakedals Verk - J. Dahl
* Jernverket i Hakadal - B. Kirkeby
* Til Bærurn og Hakadal - H.0. Christophersen
* Aas i Hakadal
* Matias skytters historier - P.C. Asbjørnsen
* Nordmarka. Eventyr og Eldorado - J. Dahl
* Søndre Nittedal Prestegjeld - S. Christie
* Søndre Nittedal: Glimt fra de siste hundre år P. Ruud
*
Nitedals Krudtværk A/S Fra Ullevoldsæter til Blå-skia - I. Halvorsen
*
Nittedal Ysteri Nittedal kirke - Ruud - Christophersen - Klafstad
*
Hakadal kirke - E.S. Engelstad
*
Hagen skolekrets 150 år Rotnes skole i 150 år - 0.J. Berg
*
Kirkeby skole 100 år - A. Th. Tandberg
*
Freden, våren og Varingen : Varingen 1946-1996 - T. Christophersen
* Krigsår i Nittedal 1940-1945 - P. Ruud
* Milorg område 1211 Nittedal og Hakadal-Fleischer
* Gjelleråsen I.F. 50 år, Jubileumsskrift
* Et naboskap blir til. Myrerskauens Vel - K.I~ingard
* Hakadalsfeltets historie 1946-1960 - 0. Ødegård

Nittedal Bibliotek finner du her

bokoms2 bokoms4 Bokomslag4 bokomslag5 bokomslag6 Omslag2 sorli sm

bjertnesbraatan1926

P1050175

Gamle Hadelandsvei

hade1

hade2

Den gamle Hadelandsveien ble benyttet til slutten av 1700-tallet. Strekningen fra Oslo forbi Disen gård er borte, men gjennom Lillomarka er den fortsatt synlig.

Den starter ved kastesteinen, går mellom Årvollåsen og Storhaug over Badstubråten. Nordvest for Alunsjøen passerer den De Gothalfske kobbergruver og fortsetter over Evensetervadet, krysser Bispebekken i Bispedalen.

Den følger tidvis Lilloseterveien til Lilloseter og videre inn i Nittedal via Laskerud til den ender ved Harestuvannet på Hadeland.

Gamle Hadelandsvei ble aldri noe mer enn en kløv- og ridesti og ble ca. 1790 erstattet av den Kongelig Bergensvei som går langs Steinbruvannet på Grorud.

Kastesteinen nær Stig ligger ved den Gamle Hadelandsveien. Slike steiner eller "varp" kunne ha flere formål. De veifarende skulle alltid kunne kaste stein eller pinne på disse. De skulle dermed få lykke på ferden.

Men hensikten kunne også være å markere et veidele på denne måten, og den gamle seterveien til Linderudseter tok av til venstre her.

Kilde: Kulturminneguide. Vandringer i bydel Bjerke

Mopedproduksjon i Nittedal

Flani fabrikker Ophus & Erichsen på Slattum

flani3

Flani fabrikker i Nittedal bygget forskjellige modeller mopeder fra ca 1950 til slutten av 1958. Flani hadde en lisensavtale med  den danske motor og kjøretøy leverandøren BFC. Noen deler ble importert andre laget på fabrikken.

Flani's første modell ble kalt TROLLET i Norge, i Danmark BFC typ 4.

Neste modell ble kalt  S-50, produsert 1952-54,  modellen som ble laget i Norge var litt annerledes enn den danske. Man tror den var ganske lik BFC Stafette modell 108.

Ca. 150 ble sammensatt / produsert på Flani fabrikker i 1957. Flani fabrikker leverte 5 typer «Stafett»-mopeder. Den danske folkemopeden Starut ble også produsert i Norge.

Kilde: http://mo-ped.se

 flani1 flani-stafett

Se bilde av komplett moped på Digital Museum

 

Om oss

Nittedalsporten.no er utviklet og drives på fritiden av  Håkon Røvang.

Sidene er laget for å vise det komplette tilbud som finnes i Nittedal både innen næringsliv, frivillig arbeid, kultur, kirke,  friluftsliv, idrett, barnehager og skoler.

Det fokuseres spesielt sterkt på historisk stoff, friluftsliv og severdigheter i bygda.

Du er her: Hjem Historikk Historikk