Bjertnes Gård

bjertnes n

Bjertnes var på gammelnorsk Bjarknes, og er satt sammen av trenavnet bjørk og nes. Det er neset som Nitelva danner øst for husene som har gitt navnet til gården. Det er nå tennisbaner på området.

Bjertnes ble trolig ryddet i eldre jernalder og ble delt i minst tre bruk i gammelnorsk tid, søndre, østre og visstnok vestre Bjertnes. Av disse er den søndre gården nevnt i 1354, mens de to andre nevnes indirekte i 1396. På bildet til venstre kan vi se hovedbygningen på Søndre Bjertnes som sannsynligvis er bygget i andre halvdel av 1700-tallet. Sitt nåværende utsende fikk det ved ombygging ca 1900. Huset ble da påbygd mot øst. Taket ble noe hevet og fikk detaljer i sveitserstil. Det var dette huset som i en periode ble brukt somforsamlingslokale av herredsstyret.

Av Bjertnes gnr. 14 ble Nordre Bjertnes skilt ut i 1830. Bjertnes ble delt i Søgarn og Nordgarn i 1832. Gamle Bjertnes (også kalt Nordgarn) ble utskilt som egen eiendom i 1882.
Hans Gulbrandsen Myhrer bygde opp alle husene på Nedre Bjertnes omkring 1880. Hovedbygningen var tidligere drengestue på Nordgarn. Myhrer var handelsmann og drev både bakeri og landhandel. Det var

Myhrer som fra århundreskiftet stod for salg av tomter i det som utgjorde Myhrerskaugen vel.  

Bjertnes hadde seter i egen skog, den er bare nevnt en gang i en rettssak tilbake i 1672, og den lå visstnok vest for Ørfiske. Men sannsynlig er det at den lå der plassen Fredrikstad ble satt opp rundt 1800. De som bodde på plassen den første tiden tok sikkert mot krøtter for betaling av bygdefolk om sommeren.

Gjestgiveri og skysstasjon var det fra gammelt av på Bjertnes. I 1671 ble disse rettighetene overdratt til Mo, men før 1700 hadde Bjertnes igjen overtatt for de neste 200 årene. Først i 1923 ble skysstasjonen nedlagt. Gården lå meget beleilig til fordi Bergensvegen gikk fra gammelt av over tunet, og i 1872 kom den nye veien like øst for husene.

Sag og kvern hadde gården i Ørfiskebekken. Sagen ble først nevnt i 1610, og var en flomsag som var i bruk til ca 1650. Den ble benyttet av bøndene både på Mo og Bjertnes og kalt Mo sag. Først i 1832 igjen ble eierne av Mo og Bjertnes enige om å sette opp en ny sag for tømmer fra egen skog.
Kverna blir nevnt på 1600-tallet og flere ganger senere. Den lå litt nedenfor saga. i 1864 ble fossen her overdratt til Christian Nordal som opprettet en hektefabrikk. Like ovenfor saga anla Georg Frølich Nitedals Krudtværk i 1832.  

Et kalkbrenneri i utmarke nær Ørfiskebekken blir nevnt i 1830. Det var i bruk til inn på 1900-tallet. i 1904 fikk Jens Klem som eide Nordgarn Bjertnes enerett på produksjon av kalkstein mot betaling av 25 øre pr. tonn. Forutsetningen var at steinen ble kjørt om vinteren. Klem hadde rett til nødvendig vei til Nittedal stasjon.

Hans Myhrer drev landhandel og bakeri på Nedre Bjertnes. Der var også den første telefonsentralen i bygda.    

Husmannsplasser

Under Bjertnes lå følgende husmannsplasser:

Øgarn, Nesa, Jonstua, Tangen,  Sandbakken, Hagan, Kvernstuhaugen, og Sørli. I tillegg kommer de som ikke hadde noe navn, og ikke minst de som fremdeles er mest kjent ennå:
Nygård var sannsynligvis ferdig bygget i 1766. Hans Jakobsen Sørum hadde bygd alle hus og satt opp alle gjerdene. Hans begynte med arbeidet mange år tidligere, men det var først i 1750-årene at slitet med å rydde plassen så smått begynte å gi resultater. Plassen skal ha vært bebodd til 1825.

Fredrikstad

Bjertnesbråtan

Om oss

Nittedalsporten.no er utviklet og drives på fritiden av  Håkon Røvang.

Sidene er laget for å vise det komplette tilbud som finnes i Nittedal både innen næringsliv, frivillig arbeid, kultur, kirke,  friluftsliv, idrett, barnehager og skoler.

Det fokuseres spesielt sterkt på historisk stoff, friluftsliv og severdigheter i bygda.

Du er her: Hjem Gårder og plasser Bjertnes Gård