Slåttemyra

Ballblom i Slåttemyra

I Nittedal finner vi fire natur-reservater: Karlshaug, nordvest for Ørfiske-vannet, fredet så tidlig som i 1922, Slåttemyra som fikk sin vernestatus i 1981, Rundkollen som er det største av verneområdene, ble naturreservat i 1993, det siste området som fikk status som naturreservat var Slattumsrøa i 2008.

Et felletrekk ved de tre første områdene er at de har innslag av myrstrekninger. Mens myrene på Karlshaug og Rundkollen er næringsfattige, er Slåttemyra helt annerledes.

I den oversikten over verneområder i Oslo og Akershus som Fylkesmannens miljøvernavdeling sendte ut
i 2002, er Slåttemyra beskrevet slik:

"Svært rik og mellomrik jordvannsmyr, med en usedvanlig artsrik og interessant flora. Myra skjøttes årlig med slått."

Mange nittedøler har etter hvert lært å kjenne Slåttemyra som ligger ikke langt fra jernbanelinjen mellom Movatn stasjon og Nittedal stasjon. Et viktig bidrag til å spre kunnskap om denne spesielle myra er det årlige orkidétreffet i månedsskiftet juni-juli. Da møter det fram mye folk.

Som navnet sier, har myra vært brukt som slåttemark. Her høstet oppsitterne på Laskerud og senere de på Sørli høy. Slåtten opphørte en gang på 1950-tallet. Myra ble også brukt som beite. Da det ble slutt med slåtten og beitedyra forsvant, startet gjengroingen. Botanikerne oppdaget Slåttemyra som rikmyr så sent som i 1970, og i 1981 ble den naturreservat.

Men etter fredningen skjedde det lite. Gjengroingen fortsatte, og det ble aldri laget noen skjøtselsplan fra vernemyndighetenes side. Midt på 1990-tallet var gjengroingen kommet så langt at enkelte stilte spørsmål om Slåttemyras vernestatus burde opphøre. Det var da Tor Øystein Olsen, botaniker og etter hvert den største Slåttemyr-entusiasten, dukket opp.

I 1994 startet arbeidet med å lage en plan for rydding og skjøtsel av myra, og i 1997 begynte det praktiske arbeidet. I løpet av de de neste årene er storvokst skog i randsonene og ute på myra fjernet. Men ennå gjenstår det å rydde noen områder. Olsen kaller det som har vært gjort, og som gjøres på Slåttemyra, et restaureringsarbeid.

Slåttemyra er et kulturlandskap, formet av generasjoners bruk. I nesten femti år holdt naturen på å ta tilbake den myra som brukere i hundreder av år hadde holdt i hevd. Bit for bit gjenskapes nå planmessig og systematisk det gamle kulturlandskapet, og det pleies ved at gresset på myra slås hvert andre eller hvert tredje år, altså på samme
måte som man høstet den i tidligere tider.

slaattemyra marihmoerk slaattemyra skogmarihaandlys

Hva er så resultatet av dette møysommelige arbeidet?

Først og fremst er det rike plantelivet som førte til at myra blir tatt vare på. Mer enn 200 forskjellige planter er funnet i naturreservatet, mange av dem er sjeldne. Det finnes for eksempel hele 13 forskjellige orkidéarter der. Skøtselarbeidet som nå er i god gjenge, er ingen selvfølge. Tor Øystein Olsen understreket i 2002 at det trengs forståelse og støtte ikke minst hos vernemyndighetene for det arbeidet som gjøres, det trengs hjelpende hender, og det trengs økonomiske midler. En generøs, privat sponsor gjorde det mulig for Olsen å bruke all sin tid på Slåttemyra og på verneområder i Maridalen. Uten denne sponsoren hadde ikke restaureringen av Slåttemyra kommet dit den er i dag.

Prosjekt Slåttemyra er i motsetning til de fleste andre prosjekter ikke tidsavgrenset. Stopper skjøtselsarbeidet opp, starter gjengroingen samtidig. De tyngste takene med å fjerne stor skog er kanskje tatt. Nå må området skjøttes slik at det rike plantelivet kan utvikle seg videre.

Vi i Nittedal kan være stolte av og glade for at Slåttemyra igjen er hva den en gang var. Den beste måten vi kan vise vår respekt for utført arbeid på, er å oppsøke dette vakre området til alle årstider. Da forstår vi bedre at et slikt område er en del av naturarven, men enda mer en del av kulturarven fra de som bodde og bygde Nittedal før oss. Det har Tor Øystein Olsen, hans sponsor og hans hjelpere fortjent!

Sverre Ringard, Nittedalsguiden 2003 (redigert 2015) Foto: Hugo Parr

Finn frem:

 


Se større kart

Les mer om Slåttemyra på Maridalens Venner hjemmeside

Vedlegg:
Last ned denne filen (slattemyra-varingen.pdf)slattemyra-varingen.pdf[Slåttemyra som turmål]866 kB

Lilloseter Sportstue

lilloseter1

Lilloseter er en turisthytte og serveringssted i Lillomarka i Nittedal / Oslo.

Stua har 120 sitteplasser og bestyrere siden 2008 har vært Mette og Torgeir Soot. Stedet er berømt for kanelbollene sine, i tillegg til å ha et godt utvalg hjemmelagde bakervarer inkludert baguetter og rundstykker. Du kan også få kjøpt varmretter når det er kveldsåpent i vintersesongen.
Stua tilbyr dessuten et eget hundehus hvor du kan sitte innendørs sammen med hunden din. Lilloseter er tilrettelagt for syns- og bevegelseshemmede.

Dette er et yndet turmål både sommer og vinter, og det er lett å komme frem for både turgåere og syklister om sommeren og på ski om vinteren.  

Selve hytta ligger på en høyde mellom Aurevann og Langevann. Lilloseter et populært utfartssted for beboerne i Groruddalen, og ligger bare fire og en halv kilometer fra parkeringsplassen til Steinbruvann ved Grorud, og fire fra Ammerud.

For å komme til Lilloseter fra Nittedal så kan man både komme inn fra Nord over Sinober og Østfra Slattum eller Skytta eller sydfra Oslo.
Det er fint å besøke de andre turmålene ved Sørskogen, Nydalshytta, Buråsen når man er i hjertet av Lillomarka.

Kilde: Turkameratene Nittedal og Lilloseters hjemmeside.

Les mer om plassen Lilloseter |  Hjemmeside

lilloseter2

lilloseter3

lilloseter4

lilloseter7

lilloseter5

Bjørnholt Gård ved Bjørnsjøen

bjornholt

Bjørnholt Gård og turistservering ligger midt i Nordmarka og er et meget populært turmål ved sørenden av idylliske Bjørnsjøen. 

Stedet er lett tilgjengelig og mange syklister finner veien hit om sommeren, og skiløpere om vinteren.

Bjørnholt tilbyr servering og ulike aktiviteter, samt at de legger til rette for ulike typer arrangementer. Man kan også leie kano her.

Bjørnholt tilbyr servering og ulike aktiviteter, samt at de legger til rette for ulike typer arrangementer. Man kan også leie kano her. - See more at: http://www.skiforeningen.no/marka/showpoi.cgi?id=142#sthash.3yb4SoQt.dpuf

Vi anbefaler at du sjekker deres egen hjemmeside for åpningstidene på serveringen.

Hjemmeside

bjornsjoen

Begge fotos: Chell Hill. 

Kikutstua i Nordmarka

kikut1

Foto: Chell Hill

Kikutstua i Nordmarka

Kikutstua ligger midt i Nordmarka på nordsida av Bjørnsjøen og er det viktigste knutepunket for rutene i denne delen av Marka.   

Dette er et av de mest poulære turmålene for syklister - blant annet fra Nittedal.

I tillegg til at de stort sett holder åpent i helgene, har de åpen varmestue med automater hele døgnet. Salg av kalde og varme drikker, sjokolade og pianøtter. Husk mynter!
Overnatting må bestilles. Åpent hele året, men stengt mandag og tirsdag. Overnattingen er på 2 og 4-sengsrom med fullpensjon, oppredd seng og håndkle. Rabatt for medlemmer av Skiforeningen.

Eier er Skiforeningen.

Se stedets egne nettsider for åpningstider og flere opplysninger og bestilling av overnatting.

Hjemmeside

bjornsjo kikut

Bjørnsjøen ved Kikut. Foto Chell Hill

 

kikut 2

Foto: Chell Hill

Minnesbautaen ved Kikut over godseier Harald Løvenskiold som stilte en tomt ved Bjørnsjøen til disposisjon.

I 1926 var Kikutstua ferdigbygget. Stua har hele tiden vært i Skiforeningens eie.

 

Gamle Råsjøvei

rundkollen-1

Den gamle traseen, en sti, som starter ved Lundenveien er fortsatt greit farbar til fots og byr på en rekke flotte naturperler og flotte utsiktspunkt mot hele dalen. Den er og et fint utgangspunkt til toppene, Bukollen, Fugleknatten og Rundkollen.

Stedvis byr også vegen på spennende «ingeniørkunst» i de mest kuperte partiene. De nederste partiene av det gamle faret er kjørt i fillebiter og det vil ta noe tid før det anbefales å følge det herfra. Gamle Råsjøvei ble erstattet med dagens trase fra Aas Gaard opp til Råsjøen i 1885 av N.O. Young.

Kilde: Nittedalsturene.no

 

Om oss

Nittedalsporten.no er utviklet og drives på fritiden av  Håkon Røvang.

Sidene er laget for å vise det komplette tilbud som finnes i Nittedal både innen næringsliv, frivillig arbeid, kultur, kirke,  friluftsliv, idrett, barnehager og skoler.

Det fokuseres spesielt sterkt på historisk stoff, friluftsliv og severdigheter i bygda.

Du er her: Hjem Friluftsliv Turmål Turmål