Mo gård var skysstasjon og gjestgiveri fra 1671 og mot slutten av 1600-tallet. Senere ble gjestgiveriet flyttet til Bjertnes, men så var det igjen på Mo fra først på 1800-tallet.

I 1838 fikk Mo gjestgiveri rett til å skjenke 700 potter brennevin i året. Det aller første herredsytremøtet i bygd ble holdt her på Mo. Det passet jo godt å møtes på gjestgivergården. Da man bygget eget herredshus ble det også bygget på Mo på grunn av beliggenheten midt i bygda. Kommunehuset ble bygd langs gamlevegen, som fra Skøyen gikk underskogkanten og svingte over jordet og gikk videre nordover nedenfor husene på Mo. Hadelandsveien ble i 1873 lagt over myrene litt øst for gamlevegen.

Mo ligger ca 140 meter over havet, og grensene er naturlig markert ved bekk mot Skøyen i sør og Bjertnes i nord. Gårdsskogen gikk før helt til Movatn og Snippen.

Gårdsnavnet var på gammelnorsk og betyr moen. Gården ble trolig ryddet i eldre jernalder. 

Mo sag er nevnt allerede i 1610, mens gården også hadde kvern i Ørfiskebekken, muligens sammen med Bjertnes.  Gården hadde seter i egen skog, første gang direkte nevnt i 1738 som Mosetra. Ingen vet hvor den lå, det kan muligens ha vært husmannsplassene Laskerud eller Burås som kan ha vært seter fra starten av.

Det lå en rekke husmannsplasser under gården, de mest kjente var:

Laskerud, mest kjent fordi Matthias Skytter bodde her. Den første kjente husmann var Erik Olsen født ca 1647 i Karlstad i Sverige. Han hadde vært rytter i svensk tjeneste i 6 år i siste krig mellom Sverige og Norge. Når nordmennene brant Dalsland og Värmland, rømte han til Kristiania, og kom i tjeneste hos Sidsel sal. Jochum Lobes og flyttet i 1682 til Laskerud. Han druknet i Ørfiske i i 1719. Skiftet etter han ble holdt i 1720 og er det første bevarte fra en husmannsplass i Nittedal. Den blir gjengitt i sin helhet i "bygdebok for Nittedal og Hakadal - bind 1" fra 1965.

Burås lå høyt og fritt på åsen øst for Movatn, med vid utsikt over bygda. ette var også en finneplass som kom opp omtrent samtidig som Laskerud.

Mostua lå under skogkanten vest for gården, og fra omtrent samme tid.

Jenserud kom opp i skogen vest for gården i 1820 eller 1830-årene. Husmann Gulbrand Hansen Jenserud var trolig den første husmann her. I 1961 testamenterte daværende eier av plassen Johan Jensrud det til Nittedal kommune.   

Sagerud (senere Søndre Sagerud) kom opp i skogen nord på eidendommen omkring 1820, mens Nordre Sagerud like nord for denne plassen ca 1860. Begge plassene hørte til Nitedals Krudtværk fra 1850, og solt videre til NSB i 1903. 

I tillegg fantes blant annet husmannsplassene Sannom, Svenby, Moenga , Motajet, Berget, Skillebekk og Vestenga.