Greveveien 

Greveveien går fra Hakadals Verk til Hammeren i Maridalen. Den er ca 20 km lang og stod ferdig som kjørevei i 1825. Greveveien er en forlengelse av Ankerveien som var en forbindelsesvei mellom Bærums Verk over Fossum (sørenden av Bogstadvatnet) til Hammern i Maridalen i Oslo. Peder Anker bygget veien mellom Bærums Verk og Hammeren på 1790-tallet. 

Ankers svigersønn, grev Wedel, forlenget veien videre forbi Movann og Ørfiske til Hakadals Verk som Anker hadde kjøpt i 1820. Peder Anker fikk i 1789 stillingen som "generalvei-intendant for det sønnenfjeldske" i tillegg til mange andre verv. På befaringer var det han som pekte ut hvor veien skulle gå, og mente at veien skulle gå mest mulig rett frem uten å ta særlig hensyn til terrenget.

Veianleggene ga arbeid til mange, i første rekke til bønder og husmenn langsveien. Men den trakk også tilreisende, også fra Sverige. På Greveveien arbeidet 70 värmlendinger fra mai til september i 1824. Svenskemyra og Svensketjernet øst for Ørfiske kan være et minne fra den tiden.

Grev Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg og hans svigerfar Peder Anker fikk anlagt veien for transport av jern og jernmalm mellom masovnen i Hakadal og stangjernshammeren i Maridalen. Anker og seinere Wedel Jarlsberg var eiere av flere bergverksforetak og store skogområder i Nordmarka.
Etter at jernverksdriften ble innstilt i 1870 tok plankekjøringen over på Greveveien. Fram til 1902 ble den sydligste delen brukt som anleggsvei i forbindelse med byggingen av Gjøvikbanen.
I 1887 blir det fortalt at det  var to bomstuer langs Greveveien. Her måtte forbipasserende ut med 20 øre pr. hest i bompenger.

Greveveien, Ankerveien og Krogskogveien gjorde det mulig å reise hele strekningen fra Hakadals Verk til Sundvollen.  

På 1850-tallet var det strid om hvor den nye Hadelandsveien skulle gå. Sommeren 1856 vedtok amtformannskapet i Akershus:

"Som bidrag til en Chaussé fra Nybroen ved Christiania til Sagene og Gruusvei langs Maridalvandets Østside til Sander samt Greveveien paa Aasen mod Hakadalen til Kongsvangsloven paa Christians Amts Grændse, og Andeel af Bro over Hakkedalselven, betaler Akershus Amt til Statscassen 4000 spd."

Det ble i 1867 foretatt en trafikkteling ved Grev Wedels bomstue på Greveveien og ved Grorud skysstasjon. Dette gjorde valget enkelt. Myndighetene bestemte seg for veivalget over Grorud og Gjelleråsen. Dermed fikk hele Nittedal (og Skedsmo) en ny vei. "Nyveien", som også ble kalt "Hadelandschauséen", sto ferdig i 1872 og innledet en ny tid for Hakadals Verk og resten av dalen. Det samme kan sies om jernbanen som kom tretti år senere. Med den nye veien og jernbanen mistet Greveveien mye av trafikkgrunnlaget.

Også etter siste krig har det blitt lansert planer om å legge Hadelandsveien langs Maridalsvannet, men planene har heldigvis ikke blitt realisert. I stedet er riksvei 4 bygd ut etappevis gjennom dalen, nå sist med tunnel under Hagan, som stod ferdig september 2003.

Greveveien slik den ligger i dag, er omtrent identisk med det første veianlegget. Traseen ble forandret noe i forbindelse med at jernbanen ble anlagt. Langs Ørfiske lå veien også noe annerledes, men måtte flyttes da vannstanden i vannet ble hevet med 10 meter i 1911.

Greveveien egner seg godt for sykling og barnevogner. Fra Hakadal Stasjon følger du Sagstuveien ca 150 m nordover, ta Varingsveien under jernbanen, over en liten parkeringsplass og stien fram til bomstua ved Greveveien. Det er en passende etappe å gå til Movann Stasjon hvis man er på fottur, strekningen er ca 11 km lang.