|
Allerede i 1885 ble landets første private kraftverk
bygget på Aas
Gård i
Hakadal. Det ble bygget i bindingsverk, og huset over er
rester etter det gamle kraftverket. Det skal visstnok fremdeles finnes
rester etter rørledningen fra dammen.
Rotnes
bruk hadde også eget kraftverk. Dette kom i drift ca 1906.
Kraft for bygdas innbyggere
24. januar 1913 forelå det en skrivelse fra
en komité som året før var valgt i hensikt å skaffe bygda elektrisk lys
og kraft. Komiteen ber Herredsstyret avgjøre om et eventuelt elektrisk verk skal bygges for kommunens regning. Dette ble nedstemt, og man
besluttet å danne et aksjeselskap. Så den 23. april
1913 ble det
konstituerende generalforsamlingen for stiftelse av a/s Nitedals og
Hakedals Elektricitetsforsyning.
Anlegget med ledningsnett ble langt
på vei ferdig i 1913, og lille julaften ble strømmen slått på.
Den første kunden forsynt av as Nitedals og Hakedals
Electrisitetsforyning.
Man hadde etter en totalvurdering valgt a/s
Glommens Træsliberi som hadde bygd overføringsledninger fra
Kykkelsrud med fordelingsnett i Aker og Bærum.
Dette var områdene nede i bygda langs
Hadelandsveien som først fikk strøm. Videre utbygging skjedde i årene
fremover. Det ble i 1921 opptatt et lån for blant annet å dekke
kostnadene ved å bygge høyspentlinjen fra Nittedal Krudtværk til
Nittedal Stasjon.
1. januar 1921 ble bedriften
kommunal, og fikk navnet Nite- og Hakedal komunale Elektrisitetsforsyning.
I perioden 1927-28 hadde mange
vel en
stadig brevveksling med myndighetene angående de elektriske lysforhold
i stasjonsområdet. Det var nemlig stadige klager over uregelmessighet ved
strømtilførselen og dårlig spenning på strømmen. De gamle
ledningstrekk viste seg å være mangelfulle og lite betryggende for de
var festet til dårlige stolper og til trær som svaiet i vinden når
det blåste! I årene som fulgte
ble det gjort ble både stolper og ledningsmateriell fornyet.
I 1925 kjøpte bedriften sin første bil - Ford T-modell.
 I 1933 henvendte vellet seg til
Nittedal elektrisitetsforsyning angående spørsmål om å forandre
abonnentene fra 1/2-årlige til kvartalsvise, men fikk avslag.
Så i 1941
skifter man navn på ny, denne gang til
Nittedal Lysverk.
I 1950 overtas kraftleveransen til Nittedal Lysverk av Akershus Elektrisitetsverk
, som er medlem av Glommens og Laagens Brukseierforening. Denne
foreningen har den tekniske og administrative ledelse av alt
reguleringsarbeid i Glommavassdraget og forstår de byggearbeider som er
forbundet med disse reguleringer.
Nittedal Lysverk velger i 1952 å legge ned installasjonsvirksomheten,
som har pågått helt siden starten.
I 1967 flytter bedriften inn i nytt bygg på
Mo.
Navnet blir endret til Nittedal Energiverk i 1983, i 1999 blir
Nittedal Energiverk aksjeselskap.
I 2001 blir e-verket solgt etter
mange stridigheter internt og blant kommunens politikere.

Etter at e-verket ble solgt endte en lang epoke i
bygdas historie. |