|
Bjertnes Gård
Bjertnes
var på gammelnorsk Bjarknes, og er satt sammen av trenavnet
bjørk og nes. Det er neset som Nitelva danner øst for husene som
har gitt navnet til gården. Det er nå tennisbaner på området.
Bjertnes ble trolig ryddet i
eldre jernalder og ble delt i minst tre bruk i gammelnorsk tid,
søndre, østre og visstnok vestre Bjertnes. Av disse er den
søndre gården nevnt i 1354, mens de to andre nevnes indirekte i
1396. På bildet til venstre kan vi se hovedbygningen på Søndre
Bjertnes som sannsynligvis er bygget i andre halvdel av
1700-tallet. Sitt nåværende utsende fikk det ved ombygging ca
1900. Huset ble da påbygd mot øst. Taket ble noe hevet og fikk
detaljer i sveitserstil. Det var dette huset som i en periode ble
brukt somforsamlingslokale av herredsstyret.
Av Bjertnes gnr. 14 ble Nordre
Bjertnes skilt ut i 1830. Bjertnes ble delt i Søgarn
og Nordgarn i 1832. Gamle Bjertnes (også kalt Nordgarn)
ble utskilt som egen eiendom i 1882.
Hans Gulbrandsen Myhrer bygde opp
alle husene på Nedre Bjertnes omkring 1880. Hovedbygningen
var tidligere drengestue på Nordgarn. Myhrer var handelsmann og
drev både bakeri og landhandel. Det var Myhrer som fra
århundreskiftet stod for salg av tomter i det som nå utgjør Myhrerskaugen
vel.
Bjertnes hadde seter i egen skog,
den er bare nevnt en gang i en rettssak tilbake i 1672, og den lå
visstnok vest for Ørfiske. Men sannsynlig er det at den lå der
plassen Fredrikstad ble satt opp rundt 1800. De som bodde på
plassen den første tiden tok sikkert mot krøtter for betaling av
bygdefolk om sommeren.
Gjestgiveri og skysstasjon var
det fra gammelt av på Bjertnes. I 1671 ble disse rettighetene
overdratt til Mo, men før 1700 hadde Bjertnes igjen overtatt for
de neste 200 årene. Først i 1923 ble skysstasjonen nedlagt.
Gården lå meget beleilig til fordi Bergensvegen gikk fra gammelt
av over tunet, og i 1872 kom den nye veien like øst for husene.
Sag og kvern hadde gården i
Ørfiskebekken. Sagen ble først nevnt i 1610, og var en flomsag
som var i bruk til ca 1650. Den ble benyttet av bøndene både på
Mo og Bjertnes og kalt Mo sag. Først i 1832 igjen ble eierne av
Mo og Bjertnes enige om å sette opp en ny sag for tømmer fra
egen skog.
 Kverna blir nevnt på 1600-tallet
og flere ganger senere. Den lå litt nedenfor saga. i 1864 ble
fossen her overdratt til Christian Nordal som opprettet en
hektefabrikk. Like ovenfor saga anla Georg Frølich
Nitedals
Krudtværk i 1832.
Et kalkbrenneri i utmarke nær
Ørfiskebekken blir nevnt i 1830. Det var i bruk til inn på
1900-tallet. i 1904 fikk Jens Klem som eide Nordgarn Bjertnes
enerett på produksjon av kalkstein mot betaling av 25 øre pr.
tonn. Forutsetningen var at steinen ble kjørt om vinteren. Klem
hadde rett til nødvendig vei til Nittedal stasjon.
Hans Myhrer drev landhandel og
bakeri på Nedre Bjertnes. Der var også den første telefonsentralen
i bygda.
Husmannsplasser
Under Bjertnes lå følgende
husmannsplasser:
Øgarn, Nesa, Jonstua,
Tangen, Sandbakken, Hagan, Kvernstuhaugen, og Sørli. I
tillegg kommer de som ikke hadde noe navn, og ikke minst de som
fremdeles er mest kjent ennå:
Nygård var sannsynligvis
ferdig bygget i 1766. Hans Jakobsen Sørum hadde bygd alle hus og
satt opp alle gjerdene. Hans begynte med arbeidet mange år
tidligere, men det var først i 1750-årene at slitet med å rydde
plassen så smått begynte å gi resultater. Plassen skal ha vært
bebodd til 1825.
Fredrikstad
Les om plassen her
 Bjertnesbråtan
Les
om plassen her
|
