Nittedal Ysteri

Sommeren 1858 ble det, så vidt man vet, første forsøk på fabrikkmessig ysting av  melk gjort her i landet, da noen menn i Nittedal med tilskudd fra Selskapet for Norges Vel opprettet "Nitedal Ysteri". Det var tenkt at bygdens oppsittere skulle kunne kjøpes melk og ost daglig både vinter og sommer. Beliggenheten for ysteriet kjenner vi ikke. 

Målet for dette forsøksanlegget var å få visshet om man ved fabrikkmessig ysting kunne oppnå en høy innkjøpspris for melken, slik at bonden ville se fordelen med bedre stell av kreaturet. Hvis dette var vellykket var målet å få anlagt et ysteri i stor målestokk. På grunn av dette måtte man helst unngå utgifter til anlegget, man leide derfor et bryggerhus som også hadde  et værelse hvor yste-pikene skulle bo, og en bod for oppbevaring av osten. 

Til tross for at lokalene etter hvert viste seg å være svært uhensiktsmessige, viser rapporter til Norges Vel en så god fremgang at folk fra mange kanter av landet kom for å lære seg å yste på denne måten. Interesseselskapet åpnet derfor muligheten for alle som ønsket det å komme hit, noe som etter hvert førte til at slike ysterier ble etablert mange steder i landet. 

Et nytt ysteri ble planlagt oppført på Slattum Gård's grunn (se tegning) som er en videreføring av det opprinnelige ysteriet fra 1858 som nå ble nedlagt. Et eget aksjeselskap ble dannet med en aksjekapital på 7.500 spesidaler, og man skulle beholde det samme navnet "Nitedal Ysteri". Ut fra erfaringene med det første ysteriet er det grunn til å anta at mange av ulempene kunne fjernes, og at man med de nye lokalene vil kunne oppnå god inntjening. 

Da ysteriet ble omtalt i Illustreret Nyhedsblad nr. 46 i 1860 var det nye ysteriet ikke påbegynt, man hadde kun tegninger å forholde seg til. Det var store planer for ysteriet som etter sigende skulle ha ost som smakte bedre enn hollandsk edamerost. Om planene ble realisert vites ikke.

Vi vet i alle fall at virksomheten ikke fikk lang levetid. I 1865 var det landhandleri på stedet, og vi kan ikke høre mer om ysting. Senere var det garveri på stedet, og bygningen brant ned ca 1915.

Til toppen av siden