Markerud
Gård ligger ved skogkanten sør for Slattum. Eiendommen ligger ca 180
meter over havet. Gardsnavnet betyr skogsrydningen. Navnet er meget
betegnende. Etter svartedauden lå gården øde til litt ut på 1600 tallet.
Garden har alltid vært et bruk. Ca 1800 begynte eieren John Collett å
bruke Markerud som utfluktsted. Han bygde den nåværende hovedbygningen.
Bygningen ble ført opp som minne om Peter Collett og ble derfor kalt for
"Petersminde". På ei glassrute som lensmann Anker engang kjøpte på en
auksjon på Markerud, og som han gav til dr. Prydz første jula han var
der, er dette risset inn med diamant: " Den 3die October 1819 forlod
følgende Jagtselskap Petersminde. Frue M. C. S Collett Overjæger Steen
Frue M. Collett " Mejers Jomfrue C. Elieson " P. Anker Jomfrue J.
Elieson " Stensgaard Jægermester O. Collett " Thorgersen J. Aars " O. &
N.Sem Overjæger Krog Proviantmester N. Falsen " Weidemann Hr. Struve "
N. Aars Bieløberen Hr. Kammerraad Juell " Lumholtz
Collett familien spilte en viktig rolle i byens sosiale liv og førte
store og gjestfrie hus på flere av sine eiendommer. Markerud Gård ble
tatt i bruk omkring år 1800 som utfartssted under jaktsesongen.
Etter Collettenes tid ble Markerud (i 1834) solgt til Isak Muus, og
1846-1855 var det flere eiere. Alle disse eide også deler av Slattum. I
1855 ble Johan Laurits Sundt eier av Markerud, og med ham begynte en ny
tid. Sundt bosatte seg på Markerud og startet
Nitedals
Tændstikfabrik.
Etter mange års forfall ble
hovedhuset i 2005 kjøpt av Anne Prydz Sæterdal som
har startet arbeidet med å restaurere bygningen og den
historiske hagen. Hun har fått støtte fra
bl.a. Norsk Kulturminnefond og LA21 i Nittedal.
Dette arbeidet baserer seg på stor grad av
dugnadsinnsats fra familie, venner og folk i
nærmiljøet.
Hovedbygningen
Hovedbygningen ligger plassert på
kanten av en helling med vid utsikt over det kuperte landskapet. Den er
oppført av laftet tømmer i 1 ½ etasje. Utvendig er bygningen forblendet
med murstein og pusset Den rektangulære bygningen er 15,2 meter lang og
12 meter bred. Taket er avvalmet med to vinduer i hver gavl.
Inngangsfasaden mot tunet har to vindusfag symmetrisk plassert på hver
side av inngangspartiet. Inngangspartiet er fremspringende, nærmest
risalittpreget i forhold til vegglivet. Mens bygningens øvrige
veggflater er glattpusset med en enkel gesims er dette partiet
rèfendfuget og uten gesims. Den fem fag lange hagefasaden er oppdelt i
rytmen 1- 3 -1. Over de tre midtre vinduene går veggen opp i en tofags
midtark med loftsvindu over.

Planløsningen i første etasje er tredelt med gjennomgående delevegg i
bygningen lengderetning. På hver side av denne ligger tre rom vendt mot
tunet og tre mot hagen. Rett innenfor den tofløyede inngangsdøren ligger
en smal, dyp forstue med trappearrangement opp til overetasjen. Et
halvrundt overlysvindu er eneste lysinntak. På hver side av forstuen
ligger et stort kvadratisk rom, hver med to vinduer mot tunet. Rommet
til venstre innenfor døren har på et senere tidspunktet blitt avdelt med
en korridor. Innenfor forstuen, i forlengelsen av midtaksen, ligger en
stor rektangulær storstue med tre vinduer. Også denne har rom på hver
side. Overetasjen har en like klar og velordnet romstruktur. Her er den
gjennomgående midtgangen avdelt med et mindre rom i midtarken på
hagesiden. På hver side av gangen ligger to rom som hvert får lys fra
gavlvinduene. Beliggenheten på kanten av skrenten er utnyttet ved at det
er gravet kjeller under en stor del av bygningen. Kjelleren inneholdt
kjøkkenavdeling (der man kunne steke jaktutbyttet sitt over et stort
åpent ildsted) , økonomirom og brønn. Kjøkkenet er nå i et tilbygg. Det
hører med til historien at brønnen i kjelleren ifølge tradisjon ble
kastet igjen etter at en tjenestepike av kjærlighetssorg hadde druknet
seg i den. Kjellermurene er solide og måler en alen.
 |
Innredningen i bygningen er påkostet med gipsede tak, takrosetter og
trukne gesimser i værelsene i første etasje. Mest særpreget er forstuen
hvor to glatte søyler med dreide kapiteler bærer taket. Herfra fører en
enkeltløpet trapp opp til overetasjen. Trappens gelender består av
rektangler bygget opp av firkantede spiler og er sterkt kineseripreget.
Det har ikke latt seg gjøre å tidfeste noe eksakt byggeår for
Petersminde. Ut fra bygningens utforming og det faktum at den ble kalt
til minne om Peter Collett, er det ikke urimelig å datere den til
omkring år 1800.
Bygningen er usedvanlig velproporsjonert og gjennomarbeidet i sin
utførelse, noe som tyder på bruk av profesjonell arkitekthjelp med
akademisk bakgrunn.
Hovedbygningen på Markerud er fredet
etter Lov om bygningsfredning av 31.12.1920.
|
Les
mer på Markeruds hjemmeside
Les mer om fyrstikkfabrikken |
Mer om Markerud
Gård