Rotnes Bruk

Rotnes Bruk ble trolig ryddet i eldre jernalder. Den ble ikke lagt øde under Svartedauen, og har aldri vært delt. Men et stort antall tomter har blitt solgt etter at jernbanen kom.

Navnet har tidligere vært utalt Røtnes, uttalen ble brukt helt til relativt nylig, gamle bygdefolk født før 1900 brukte i sin dagligtale denne formen. De eldste bevarte skriftformene på gården er Rottnes (1557), Rottnis (1594), Røttnes (1617), Rotnes (1665).

Gården har sannsynligvis blitt oppkalt etter fossen, etter det gammelnorske ordet rjota som betyr falle ut, bære fram, brumme, gyve, fyke. Dett passer godt på fossen i Nitelva. Den må ha synes godt for de første som ryddet jord her.  

Skogen som tilhørte skogen var ikke så stor, og skogen mellom gården og Ørfiske var et sameie mellom Rotnes og Bjertnes inntil et skifte i 1827. Når jernbanen kom ble områder (bl.a. Tumyrhaugen) solgt av daværende eier Rittmester Fougner, mens senere eier skipsreder Klüver fikk kjøpt Gaustadmarka, slik at skogeiendommen ble like stor som opprinnelig, i alt ca 2000 mål.

Nåværende hovedbygning på gården er fra 1750-årene, og ble trolig reist av Christian Anker etter at han kjøpte gården i 1753.   

Storgårdsmiljøet har vokst frem i forbindelse med sag og mølledrift. Bygningen består av hovedbygning og sidebygning som er bygget sammen. Eldste del er hovedhuset som har blitt endel endret etter at det ble bygget i 1750-årene, men har beholdt sine hovedtrekk. 

Gården har i de fleste år hatt mange dyr. Etter at fjøs og stall hadde stått tomme noen få år, ble begge ombygd til staller med i alt 24 bokser for oppstalling og avl av fullblodshester. Dette er fremdeles en viktig inntektskilde.

Brukets forrige eier, With, sørget for å heve gårdsplassen for å få bedre utsyn.

Bruket drives i dag av Margret og Andreas Wessel.

Under gården lå en rekkehusmannsplasser:

Sagstua

i 1664 bodde det en sagmester i Sagstua,men plassen er eldre. I en sak i 1685 nevnte et vitne at han i 1637 bad om husly i Sagstua på Rotnes. Senere ble det to plasser med dette navnet, den ene er kanskje Tittut. Eieren ble i 1671 tiltalt for å drive ulovlig krohold. 

Tittut

Tittut ligger nå like nord for mølla, og er nåværende bygning er bygd omkring 1750-årene.Det har som over nevnt ligget plasser her helt fra 1600-tallet. Huset brukes i dag som kontor. Se bilde. Det er sannslynlig at plassen tidligere ble kalt Øvre Sagstua eller Rotnessaga.

Hamarhytta

Kan ha vært den samme som Nedre Sagstua (eller bare Sagstua) som lå ved den nedre fossen. Husmannen som bodde der hadde i 1865 en sau, men ti år etter ingen dyr. Man regner med at plassen har fått navn etter en stangjernshammer som Hakadal Værk hadde ved den nedre fossen. 

Bakken

Også kalt Rotnesbakken. Kom opp tidlig på 1700-tallet. Bakken ligger i lia ovenfor husene på gården. Den gamle bygningen står ennå, og er en såkalt akershusisk stue. Lite er endret på bygningen, bortsett fra et tilbygg på nordsiden. Se bilde.

Tajet

Dette huset er bygget omkring 1800 og er også en såkalt akershusisk stue, en vanlig type på husmannsplassene frem til lutten av 1800-tallet.

Huset har blitt endret for å få andre etasje, og har blitt flyttet noe.

(Nebbe)Torp

Lå langs Hadelandsveien nord på eiendommen. Her var den første faste skolen i bygda, i dette århundret har det vært arbeiderboliger er

Sakrisplassen

Denne plassen fikk navnetter Sakarias (Sakris) Eriksen som kom fra Odalen. Plassen fikk navnet etter at han giftet seg med enken Kari Jensdatter som bodde her. Plassen har med andre ord hatt et annet navn  før. Plassen lå i skogen like nord for Tajet. Det bodde folk der i 1875, men plassen ble nedlagt kort etter. Omkring 1880 var bare tuftene igjen.

Rotneseiet

Det var også andre husmannplasser under Rotnes bruk som man ikke kjenner navnet på. Disse går under fellesbetegnelsen Rotneseiet.

Smie

Smia på eiendommen er sannsynligvis bygget i 1757. Den ble panelt omring 1959, men er ellers lite endret. Dette er den best bevarte av de fire eksisterende smiene i bygda.

Les om brukets sagbruk og mølle her!  | Se Rotnes Bruks hjemmesider

Til toppen av siden