|
Hakadal Verk
 Hakadals Verk var
sannsynligvis det eldste jernverket i landet. Det
het opprinnelig Hadelands Jernverk, da det fikk malmen fra Grua på
Hadeland. Ifølge sikre kilder ble driften startet omkring 1550
som et offentlig foretagende på kongens befaling. I 1624 overtok
et participantskap driften. Kongen gav participantskapet store
privilegier i form av jordeiendommer og rett til malmbryting og
kullbrenning innen betydelige områder. I 1697 begynte en
glansperiode for jernverket. Det kom da i familien Robsahms eie og
fikk nye privilegier. Denne familien drev jernverket med stor
kraft gjennom mange år. Da oberst Løwen og hans svenske dragoner
overnattet på Hakedals Verk i 1716, var det familien Robsahm som
eide stedet. Hakedalen var den gang helt og holdent en
jernverksbygd, hvor også de få selveiere arbeidet for verket.
 Etter familien
Robsahms tid skiftet verket eiere flere ganger. I 1731 ble det
solgt til Collet og Leuch, deretter til familien Sverdrup, som
igjen solgte det til Jens Moss. Under hans ledelse forfalt
jernverket helt, og ble i 1798 kjøpt av Bernt Anker. I 1820 ble
eiendommen overtatt av Peder Anker og ble da forenet med de tre
andre store gods: Bærums Verk, Sørkedalsgodset og
Nordmarksgodset, til sammen ca. 500 000 mål.
Da Peder Anker døde
ble disse eiendommene overtatt av hans svigersønn, grev Herman
Wedel-Jarlsberg. Ved baron Wedel-Jarlsbergs død i 1897 ble
Hakedals Verk overtatt av hans svigersønn, statsminister Carl Løvenskiold.
Hans slekt eier fremdeles eiendommen.
Som nevnt fikk
Hakadals Verk sin malm fra Grua, senere fra gruver i åsen mellom
Hakedalen og Gjerdrum. Disse malmforekomster ble etter hvert uttømt
og da Greveveien mellom Hakedalen og Maridalen ble bygget i
begynnelsen av 1800 årene, kom malmen fra Bærum, Dikemark og
helt fra Nes Jernverk ved Tvedestrand.
Malmen fra Nes
Jernverk ble losset på iskanten ved Ferder og kjørt med hest og
slede inn Oslofjorden og så på Greveveien over åsen til
Hakedalen. Det kunne komme og gå innpå 100 hester om dagen med
kull og malm.
 I 1869 ble
jernverket nedlagt. Det hadde da eksistert i ca. 300 år og
Hakedals Verk gikk over til å bli et jord- og skogbruk slik som
vi kjenner det i dag.
Så godt som alle
spor etter selve jernverket er borte, bortsett fra selve
hovedbygningen og den gamle jernbua.
Selve hovedhuset
som står ennå ble bygd på slutten av 1700-tallet da Jens Moss
eide bruket. Huset er lite endret, og brukes i dag som kontorer og
forvalterbolig. På bruket er det spor etter mange typer drift, en
teglhytte fra begynnelsen av 1800-tallet vitner om at man lagde
teglstein her, og er sannsynligvis den eneste av sitt slag som er
bevart i Norge. Som det fremgår av bildene til venstre fløtet
man også tømmer i forbindelse med sagbruksdrift, i tillegg til
at man sagde ut is på elva om vinteren.
Den gamle
skolebygningen på Nes fra 1840-årene står som et minne om at
den ble benyttet som skolestue for verket.
Les mer om
Hakadal Verk i dag. Se flere
gamle bilder hos
Galleri Nor.
Til toppen av siden
|
