Den gamle Bergensvei 

Den følgende teksten står å lese i en brosjyre om Den Bergenske Kongevei som Kulturseksjonen i Nittedal kommune utga våren 1997. Teksten er skrevet av Halvor Gundersen:

Et klart flertall av bygdeboerne valgte Den Bergenske Kongevei som Nittedals offisielle kulturminne. Kongeveien ble anlagt i 1780-årene, og det er denne som Nittedal kommune nå får et utvidet ansvar for. Et ansvar som ikke bare innebærer informasjon og vedlikehold, men også at veien i all framtid får ligge i fred for inngrep av ulike slag.

For å sikre veibiten i Skytta «Det gode liv» også i framtida, må kommunen sørge for at den bevares og ikke får annen bebyggelse så nær som den nå har et par steder.

Et raskt tilbakeblikk forteller oss at den eldste kjente ferdselsvei nordover til Hadeland tok av mellom Grefsenåsen og Årvollåsen, fortsatte vest for Alunsjøen gjennom Lillomarka forbi Kjulstjern og Nordskogtjern, forbi Sinober, Burås og Laskerud. Videre om Fredrikstad og over åsen til Trehjørningen, Elvika, Bakken og Kongsvangskog.

Etter at det på slutten av 1700-tallet oppsto et stadig større behov for kjørbare veier for å få utnyttet ressurser for bergverk og skogbruk, ble «Bergensveien» bygget i årene rundt 1800. Bedre postgang og militære hensyn var også viktige momenter for å bedre veitransporten. Disse «riksveiene» - kalt Kongeveier - ble prioritert, og her ble det ofte satt inn militære mannskaper.

«Under året 1794 leser vi i «Budstikken»: «Veien over Bjøraasen, forsaavidt Agers Sogn Betræffer, ble continuert ved en gevorben Commando under Lieutenant J. W. Hjort.»

Almuen ble utkommandert til å gjøre plikttjeneste ved Bjøråsveien. Dette støtte naturligvis på motstand, og myndighetene måtte gripe inn og rydde opp:

I dette Aar (1794) holdt, efter Kongelig Befaling, daværende Stiftamtmand Fred. Molkte og General-Vei-intendant Anker Commissions-Samlinger med forskjellige Almuer, for derved tillige at bestemme, hvilke Veie der skulde vedkomme Veivæsenet og hvilke Amts-Øvrigheden.»

Om Bergensveien hører vi ikke noe før under årene 1798 og 1799. I løpet av disse årene blir «Agers Sogns Andeel af Bjøraasen paa den Bergenske Kongevei færdiggjort under Inspection av Lieutnant Hjort.»

I alt seks år ble det altså brukt på Akersdelen av Bjøråsveien. I 1804 ble det under løitnant P. Hjorts ledelse arbeidet på Bergensveien gjennom Nitte-og Hakadalen. Dette er det siste vi i «Budstikken» hører om anlegget av den vei som nå går under navnet Gamle Bergensvei.»

HAUG BRU

Fra Skyttamyra og ned til nåværende riksvei 4 fulgte Kongeveien dagens Skyttavei. Navnet Klorabakken forteller litt om datidens slit for hestene.

På strekningen Skytta-Rotnes er Kongeveiens trasé mer eller mindre borte på grunn av bakkeplaneringer, senere veiutbygging (ny Hadelandsvei 1871-74) eller andre utbyggingsformål.

Vi vet imidlertid at den gikk over Skøyen til Mo innunder skogkanten. På Mo var det skysskifte og gjestgivergård. Veien gikk videre langs «brinken» mot Dam, over Kruttverksbekken og fortsatte rett fram til Bjertnes-gården ved «Berget» (bak 7-Eleven) og til det nåværende Rotneskrysset.

Før utbyggingen av det nye forretningssenteret ved Mo bør eventuelle rester av den gamle brua og veien forøvrig registreres.
Fra Rotnes var det opprinnelig ei trebru på steinpillarer over elva. Vi kaller den i dag Rotnesbrua, men den het opprinnelig Haug bru. Overbygningen er senere ombygd til ei betongbru på stålbjelker. Landkar og pillarer er imidlertid de originale og bør oppbevares.

ELDSTE I AKERSHUS

Ved Spenningsby, på delet til «Hakadal anneks», ble det i 1804 bygget ei steinhvelvbru som ennå gjør nytte i dagens fylkesvei. Hvelvet og forstøtningsmuren har noen forskyvninger og er under oppsyn av vegkontorets bruseksjon. Brua er muligens den eldste bevarte steinhvelvbrua i Akershus og er i høy grad verneverdig.

Videre fulgte Kongeveien dagens Gamlevei. Ved Bjørnholt i Hakadal var det gjestgivergård. Så tok den av vestover, rundet Nesberget og fortsatte langs vestsida av Fuglåsen, tett ved skogkanten. Bak bebyggelsen langs Fuglåsveien er det fremdeles rester enkelte steder i form av en to-tre meter bred «benk».

Veien fortsatte så nordover forbi Kapelsrud (skysskifte), Moen (Slettemoen) og Varpet. Videre inn i Lunner fins det små, idylliske biter igjen i svingene ved Harestuvannet.

KORTVARIG KONGESTATUS

Anlegget av den kjørbare Kongeveien til Bergen gjennom Nittedal og Hakadal ble som nevnt startet henimot slutten av 1700-tallet og fullført omkring 1805. Status som Kongevei til Bergen hadde den bare til 1815.

En ny hovedvei ble da åpnet gjennom Lommedalen og Krokskogen. Den hadde sitt utgangspunkt ved Stabekk og gikk via Øverland og Steinshøgda til Bærums verk.